Kraften i grensene

For å kunne slippe oss løs og danse fritt på et tak, kreves det at vi har et gjerde slik at vi ikke trenger å være redde for å falle ned. Grenser kan være nødvendige for å skape et trygt lekerom. Grenser kan også lekes med ... vi kan male kun sirkler, danse bare liggende gulvet, eller gjøre som Picasso i hans blå periode: Å male kun med blå farge.

Det kan ofte bli bedre kunst ut av et lavt budsjett, enn med et høyt. Fordi et lavt budsjett krever at vi må improvisere, setter det kreativiteten i sving. Og som kjent kan hvisking noen ganger høres bedre enn skriking.

Jazzimprovisatør, Nachmanovitch, forteller i Free Play om et kreativt gjennombrudd ved å bringe inn grenser. Han og kollega Ron Fein hadde tilbringt lang tid i studio uten å komme noen vei, da de oppdaget et kart over Los Angeles som lå på bordet. Fein bestemte seg for å spille hovedveiene og Nachmanovitch stikkveiene. Det resulterte i vilter og harmonisk lek gjennom å følge strekene på kartet.

Poeten Wendell Berry mener det finnes to muser. Den ene kjenner vi som musen for inspirasjon, den gir oss visjoner og ønsker. Men det kan være vanskeligere enn det, mener Berry, fordi det finnes også en muse for gjennomføring. Den kommer igjen og igjen for å fortelle: «Dette er musen for form». Sistnevnte kan bidra best når den fungerer som et hinder. Den kommer for å forbløffe, og avlede oss fra den planlagte kursen. Muligens er det her den virkelige reisen til den kreative kilden kan begynne?

I Frankrike har de et begrep, «bricolage», som betyr å lage kreative uttrykk ved å bruke materialer som du til enhver tid har for hånden – uavhengig av deres opprinnelige formål. Vi kan ta det ordinære og gjøre det til noe ekstraordinært, med en dose «bricolage».

Grensene og begrensningene kan altså være kreativt på flere måter. Fordi det finnes grenser, kan vi også kjenne på den store friheten det er å bryte dem.