Hva er kunst- og uttrykksterapi?

Kunst- og uttrykksmetodikkens historiske røtter ligger i urgamle tradisjoner om kunstens helbredende egenskaper.
Den tradisjonelle helbreder uttrykte lidelse og konflikter gjennom ritualer og kunstnerisk uttrykk. I det moderne
samfunn oppsto en dyp kløft mellom kunst og helbredelse. Uttrykksmetodene bygger en bro over denne kløften.

Kunst- og uttrykksterapi er en psykoterapeutisk metode hvor vi bruker kreative skapende uttrykk kombinert med
samtale. Metoden er prestasjonsfri, det vil si at det kreves ingen spesielle kreative ferdigheter eller forkunnskaper.

Med dette som utgangspunkt, arbeider vi med kropp, bilde, bevegelse, tekst og lyd. Når vi arbeider kreativt med
utfordringene kombinert med samtaler – skaper vi forbindelse mellom det bevisste og det ubevisste, og vi tilegner
oss mer informasjon fra vårt indre enn kun gjennom samtale.

Dette samspillet øker muligheten til å skape varig endring.

Metodikk som ofte brukes i gruppe

Male «lag-på-lag» på lerret:
Deltakeren maler på et lerret til ulike temaer over seks uker. Dette kalles et prosessbilde. For hver uke fotograferes bildet og i siste samling får deltakeren se alle bildene av maleriet sitt fra gang til gang.

Barometeret brukes til å måle energinivået i kroppen på en skala fra lav til høy. Dette gir
deltakerne tillatelse til å kjenne etter at på noen dager har kroppen mindre energi enn på andre – og erkjenne at dette ikke er konstant. Energinivået måles både i starten av samlingen og på slutten, og energinivået har ofte endret seg i løpet av samlingen.

Ord: Lek med ord er en annerledes måte
å lære norsk på. Setninger som oppstår
ved at deltakerne setter en tittel på bildet
sitt, kan brukes videre til å forsterke noe
annet, eller som inspirasjon til et dikt.

Sirkelen: For at alle skal kunne se hverandre, foregår mange av øvelsene mens vi står i sirkel. Dette gir oss anledning til å speile hverandre, som igjen er med på å skape trygghet. Det er lettere å være til stede, «her og nå», og man blir mer oppmerksom når man står i sirkelen. Den gir mindre rom for å falle ut i egne tanker og gjør det lettere å holde strukturen. I sirkelen er vi likeverdige, der ingen står foran de andre.

Broene: Broer av tre brukes for å synliggjøre overganger til noe nytt i maleriet og skape forbindelser mellom deltakernes malerier.



Fellesbilde: Deltakerne setter sammen gruppas individuelle malerier til et felles bilde. Dette bidrar til inkludering, å se hverandre og å bli sett gjennom sine personlige uttrykk. Andre elementer brukes også for å forsterke dette, for eksempel ord/setninger eller gjenstander.