Å skape sammen

«It takes two to know one», sa Gregory Bateson i samtale med Nachmanovitch. Når vi skaper er vi aldri helt alene om den kreative prosessen. Selv når vi utfører arbeidet alene henter vi, bevisst eller ubevisst, inspirasjon fra omgivelsene rundt oss. Det aller beste med å skape sammen er møtet i «enhet», der vi skaper et nytt «språk» sammen. Der det ikke er snakk om å møtes på halvveien, men å avdekke noe nytt fra alle parter.

Det er en særegen form for kreativ energi som genereres når folk skaper sammen. Kall det synergi eller kollektiv flyt. Hva enn du kaller det, er det en opplevelse som har potensial til å endre våre oppfatninger av hvem vi er, og som viser oss hvordan vi kan få til mer, med litt kreativ hjelp fra andre. Vi speiler hverandre og sanser hverandre. Vi vet ikke hvor vi skal, men etter kort tid finnes det en struktur, fordi vi har startet noe og åpnet sinnet til de magiske eskene hos hverandre. Her flyter informasjonen raskere enn ved planlegging. Det som kommer fram er ikke et gjennomsnitt eller kompromiss, men et tredje sted som ingen ville nådd individuelt på egen hånd.

«Det er forunderlig å se at to musikere som møtes for første gang, kan begynne å spille sammen og skape musikk som har helhet, struktur og som kommuniserer klart – selv om de kommer fra forskjellige bakgrunner, har forskjellig tradisjon, og før de i det hele tatt har vekset to ord», skriver Nachmanovitch (1990). Kanskje vi kan sammenligne det med evolusjon, der to gener kommer sammen og skaper noe helt nytt?

I det engelske språket kalles dette fenomenet for «entrainment». Oversatt beskriver det å synkronisere to, eller flere rytmesystemer, inn i én puls. For eksempel hvis en gruppe håndverkere hamrer på en bygning, vil de etter få minutter automatisk falle inn i samme rytme. På samme måte vil den enkeltes kroppsrytme ressonere med hverandre og tones inn til å havne på samme frekvens.

Mange har erfart at et abeidsfellesskap styrkes av alles energi, selv når vi jobber på ulike prosjekter. Som kjent kan et prosjekt dras videre både ved å få inspirasjon – og ved å kjenne på irritasjon fra dem vi arbeider sammen med. Det er ofte lettere å lære av andres mistak, enn fra egne :)

McNiff (2003) viser hvordan vi kan dyrke denne spesielle typen kreativ energi som genereres av personer som jobber sammen. Dette brukes også aktivt i meditasjonsgrupper, der gruppeenergien drar alle til større utholdenhet.

Noen jobber er kanskje for store til å klare alene – eller så er det rett og slett bare morsommere å samarbeide med andre?